Choose an application

• Reference Manager
• EndNote
• RefWorks (Direct export to RefWorks)

In recent years attention have increased on disease prevention and health promotion through lifestyle intervention. General practitioners (GPs) are important partners in this effort. Different studies indicate that relatively few GP-patient-populations receive this type of advice. The aim of this study was to describe GPs various experiences of working within the field of public health and especially from a health promotion perspective with focus on life style interventions. The study used a qualitative and phenomenographic approach to collecting and analyzing data. Twenty six GPs were strategically selected (gender, age, work experience, sizes of communities). Data was collected in 2007 from six focus group developed on the basis of lifestyle changes, motivation, patient experiences, and GPs' own experience with these subjects. Three categories emerged: (A) Dramatic intervention, (B) Busy workday, and (C) The golden moment. In category A, the GPs describe how they experience lifestyle intervention as a difficult theme to discuss with their patients. They were concerned about the risk of disrupting the balance imbalance of power, thereby depreciating the patients. In category B, the GPs describe ulterior causes for limitations in intervention-strategy towards lifestyle changes. Category C describes how GPs seize the opportunity provided by optimal moments for intervention. Synthesizing the focus group results yielded a model for modifying current health promotion practice. The Norwegian medical system uses a listing system to assign patients to a specific physician, a practice that gives the doctor/patient relationship an element of "purchase and sale" that unfortunately may influence the balance of power between GP and patient. Most GPs lacked sufficient knowledge of public health and health promotion in their daily work. The model described in this thesis focuses on the synergistic effects between the need to determine which processes actually result in health promotion and further identifying those processes GP recognizes as "Golden moment." The model described here can be used as a point of departure for new focus group discussions aiming to modify medical practice towards health promotion perspectives. I senere år har det blitt en økende oppmerksomhet på forebygging av sykdom gjennom helsefremmende tiltak i forhold til livsstilsendring. Allmennprakitiserende leger er viktige samarbeidspartnere. Studier viser at en relativt liten del av befolkningen mottar slik rådgivning. Mål: Studiet hadde til hensikt å beskrive de ulike erfaringene allmennpraktiserende leger med å arbeide som folkehelsearbeidere med et helsefremmende perspektiv med fokus på livsstilsintervensjon. Metode: Studiet benyttet en kvalitativ og fenomenografisk tilnærming for innsamling og analyse av data. 26 allmennpraktikere ble strategisk valgt (kjønn, alder, arbeidserfaring, kommunestørrelse). Data innsamlet i 2007 fra seks fokusgrupper med utgangspunkt temaene livsstilsendring, motivasjon, pasienterfaringer og legenes egne erfaringer på området. Resultat: Tre deskreptive kategorier framkom; (A) Dramatisk inngripen, (B) En travel hverdag og (C) Det gylne øyeblikk med to respektive fire underkategorier. I kategorien A fremkom det at allmennlegene oppfattet livsstilsintervensjon som et vanskelig område å diskutere med pasienten, og var opptatt av maktrelasjonen i forhold til pasienten. Mange av dem oppga usikkerhet i forhold til en slik oppgave. I kategori B beskrev legene utenforliggende årsaker som de oppfattet begrenset intervensjon i forhold til levevaner. I kategori C beskrev legene hvordan de griper fatt i de gode situasjonene for intervensjon. Gjennom en syntese av resultatene foreslås en modell for praksisendring. Konklusjon: Den norske fastlegeordningen skaper et "kjøper/selger forhold" mellom lege og pasient, noe som uheldigvis kan bidra til uklare maktrelasjoner. Mange av legene i studiet manglet kunnskap om folkehelse og helsefremmende perspektiv i sitt daglige arbeid. Modellen som beskrives, fokuserer på synergieffekten mellom behovet for å avgjøre hvilken prosess som reelt resulterer i helsefremmende arbeidet og en identifisering av de prosesser som legene annerkjenner som "gylne øyeblikk". Modellen kan benyttes som en diskusjon i nye fokusgruppediskusjoner med mål, å endre praksis mot et mer helsefremmende perspektiv.

Health promotion. --- Public health.

Choose an application

• Reference Manager
• EndNote
• RefWorks (Direct export to RefWorks)

Temaet for denne boka er det regionale i det internasjonale. Bidraga tek på ulikt vis opp sambandet mellom det globale og det lokale. Fokuset er på tilhøvet mellom samfunnsspørsmål på ulike geografiske nivå. Implisitt vert det fokusert på tilhøvet mellom det fjerne og det nære. Dei 19 kapitla i boka fell inn under ein av følgande sju kategoriar: * Regionale aktørar på internasjonale arenaer * Nettbaserte løysinger for kontakt, kommunikasjon og samhandling * Internasjonal kollektiv læring i dei offentlege helse- og omsorgstenestene * Innvandring og integrering * Internasjonalisering av oppvekst og utdanning * Regionale produkt i ein internasjonal marknad * Globalt næringsliv med regional forankring Tekstane er basert på presentasjonar som vart haldne på Fjordkonferansen 2017.

Public health.

Choose an application

• Reference Manager
• EndNote
• RefWorks (Direct export to RefWorks)

"Helsesektoren er i stadig endring. Utfordringene sektoren står overfor, dreier seg blant annet om å finne balansen mellom medisinsk-faglig utvikling, økonomiske rammer og geografiske hensyn. Organisasjons-, styrings- og ledelsesformer påvirker forholdet mellom disse hensynene, som ofte trekker tjenestene i ulike retninger. Et av de mest kontroversielle spørsmålene er hvilken sykehusstruktur som er mest hensiktsmessig. De siste årene har en på ny opplevd at protestene mot sentralisering av sykehussektoren er blitt sterkere. I debatten er det igjen blitt søkelys på de helsepolitiske spill og strategier som kjennetegner sektoren. Samtidig påvirkes tjenestene hele tiden av medisinsk-teknologiske innovasjoner, nye økonomistyringssystemer og innføring av «moderne» styrings- og ledelsesformer. I denne boken diskuteres hvordan en i Østfold håndterte utfordringene knyttet til sykehusstruktur, og hvordan det er skapt tilsynelatende ro om dette tidligere så betente spørsmålet. Forfatteren analyserer først de strategiene som førte til at sykehusdriften i fylket ble sentralisert og et nytt «supersykehus» på Kalnes ble bygget. Deretter blir noen kjennetegn ved organisasjons- og ledelsesformer i det nye sykehuset drøftet. Avslutningsvis diskuteres de underliggende utviklingstendenser som kan peke mot fremtidens sykehustjenester innenfor et mer helhetlig «helsesystem», som også omfatter lokale helsetjenester. Analysen er basert på moderne organisasjons- og ledelsesteorier. Et sentralt spørsmål her er hvordan institusjonelle særtrekk ved sektoren har betydning for de endringene som har skjedd de siste 40 -50 årene. Målgruppen for boken er forskere, universitets- og høgskoleansatte og studenter i samfunnsvitenskapelige fag relatert til helsesektoren. Boken vil også gi ny kunnskap til ansatte i sektoren, og andre som er opptatt av helse- og velferdspolitiske spørsmål."

Health policy.

Choose an application

• Reference Manager
• EndNote
• RefWorks (Direct export to RefWorks)

Formål: Å få frem førstelinjelederes oppfatninger om hva som ligger til grunn for måten de utøver sitt lederskap på, og om det helsefremmende aspektet spiller inn i forhold til hvordan de utøver sin personalledelse. Metode: Studien er gjennomført som en singel case studie. Data er innhentet fra et helseforetak med flere driftsenheter i Norge. Det er brukt data- og metodetriangulering. Spørreskjemaer ble sendt ut til 15 førstelinjeledere. Svarene fra disse dannet grunnlaget for intervju med tre førstelinjeledere. Dokumenter som handlingsplaner og funksjonsbeskrivelser ble hentet inn og gransket. Intervjuene ble analysert ved hjelp av innholdsanalyse. Resultater: Tilretteleggelse for et helsefremmende lederskap hadde stor plass i arbeidet som leder. Lederne hadde stort fokus på å tilrettelegge for et godt både fysisk- og psykososialt arbeidsmiljø. De opplevde seg som rollemodeller, og mente at deres lederstil kunne ha betydning både for trivsel og i noen grad produktivitet og måloppnåelse. Valg av lederstil var basert på kunnskaper og erfaring, men krav til aktivitet og effektivitet var også styrende elementer i utøvelsen av lederskapet. I spørreskjemaundersøkelsen svarte nesten alle lederne at de hadde faste treffpunkter med de ansatte, alle svarte at de involverte dem i planlegging og målarbeid. Imidlertid kom det frem at det ikke var like enkelt for alle lederne å ta selvstendige avgjørelser. I dokumentgranskningen kom det frem at overordnede ledere forventet at førstelinjeledere skulle legge til rette for et godt arbeidsmiljø, dette for både å sikre de ansatte gode arbeidsforhold, og for å sikre god kompetanse og kvalitet i utøvelse av arbeidsoppgavene. Konklusjon: Funnene tyder på at førstelinjelederne var bevisste i forhold til å ha et helsefremmende perspektiv i sitt lederskap. Men det kom også frem at det å sitte som førstelinjeleder, kan sammenlignes med "å sitte mellom barken og veden".

Health promotion.

Choose an application

• Reference Manager
• EndNote
• RefWorks (Direct export to RefWorks)

"Helsesektoren er i stadig endring. Utfordringene sektoren står overfor, dreier seg blant annet om å finne balansen mellom medisinsk-faglig utvikling, økonomiske rammer og geografiske hensyn. Organisasjons-, styrings- og ledelsesformer påvirker forholdet mellom disse hensynene, som ofte trekker tjenestene i ulike retninger. Et av de mest kontroversielle spørsmålene er hvilken sykehusstruktur som er mest hensiktsmessig. De siste årene har en på ny opplevd at protestene mot sentralisering av sykehussektoren er blitt sterkere. I debatten er det igjen blitt søkelys på de helsepolitiske spill og strategier som kjennetegner sektoren. Samtidig påvirkes tjenestene hele tiden av medisinsk-teknologiske innovasjoner, nye økonomistyringssystemer og innføring av «moderne» styrings- og ledelsesformer. I denne boken diskuteres hvordan en i Østfold håndterte utfordringene knyttet til sykehusstruktur, og hvordan det er skapt tilsynelatende ro om dette tidligere så betente spørsmålet. Forfatteren analyserer først de strategiene som førte til at sykehusdriften i fylket ble sentralisert og et nytt «supersykehus» på Kalnes ble bygget. Deretter blir noen kjennetegn ved organisasjons- og ledelsesformer i det nye sykehuset drøftet. Avslutningsvis diskuteres de underliggende utviklingstendenser som kan peke mot fremtidens sykehustjenester innenfor et mer helhetlig «helsesystem», som også omfatter lokale helsetjenester. Analysen er basert på moderne organisasjons- og ledelsesteorier. Et sentralt spørsmål her er hvordan institusjonelle særtrekk ved sektoren har betydning for de endringene som har skjedd de siste 40 -50 årene. Målgruppen for boken er forskere, universitets- og høgskoleansatte og studenter i samfunnsvitenskapelige fag relatert til helsesektoren. Boken vil også gi ny kunnskap til ansatte i sektoren, og andre som er opptatt av helse- og velferdspolitiske spørsmål."

Health policy.